Håribelt - rett og slett

Så er det begynt. Det eg frykta og venta på, som eg visste kom - men håpte ikkje kom. Eg har begynt å mista hår. Å jada. Siste uko no har eg røyta skikkelig. Minst dobbelt så mye som vanlig. På søndag kuliminerte det heile seg med at eg avstod fra å børsta meg. Eg gikk rundt som et fuglaskremsel store delar av dagen, fordi eg nekta å greia håret.

Bare tull, selvfølgelig. Eg røyter uansett. Dette er veldig vanlig etter en Gastric Bypass, og kommer av at kroppen bruker de minimale næringsstoffene den får i seg på de mest vitale prosessane i kroppen. Og håret regnes ikkje som viktig i denna sammenheng. Så eg får nok bare følga kroppens eksempel, og akseptera at håret ikkje er så viktig akkurat no. Eg tåler litt tynnare hår en kortare periode, og det kommer jo igjen.

Etter iherdig research på nettet i går, og god hjelp fra andre GBP-opererte, har eg komt opp med en slagplan. Eg må øka protein-inntaket mitt.  Eg skal begynne å ta zink. Eg skal massera hodebunnen iherdig. Og eg må se nærmare på en vitamin- og shampoo kur som skal hjelpa.
Og svikte alt anna, så får eg begynna å tupera. Eg gjorde det på 80-tallet; eg kan gjøra det igjen:-)

Dessuten finnes det alltid en løsning: