Eg har savna de så utrulig. Og de har savna meg. Kathinka her, har ikkje forlatt sido mi siden eg kom heim. Ho ligger oppå meg, inntil meg og er aldri lenger vekke enn en halvmeter. Med mindre noen styrer med noe godmat på kjøkkenet, då. Då e ho vekk:-) Men plutselig tilbake.
Og med Leander gutten min i armkroken, Kathinka tett inntil og alle de andre eg bryr meg om puslandes rundt meg, ja då er det ikkje lenge til eg er heilt bra. Det kjenner eg på heile meg:-)
Ellers så er utfordringa med å komme heim fra sjukehuset at no må en sørge for å få nok næring sjøl. På sjukehuset får en jo både salt, søtt og syrlig intravenøst, men vel heima må en sørge for å få i seg det en trenger hver dag. Så eg har slått meg på flasko, kan du si. Det går i vann, proteindrikk og supper. I går fikk eg tillagd heile 3(!) supper som eg siler og drikker. Kylling og grønnsakssuppe fra pappaen til Leander og blomkålsuppe samt havresuppe fra verdens beste mamma. Jepp! Ekje farlig:-)
Det er stor forskjell på formen når eg har fått i meg næring, og når eg ikkje har klart å få i meg nok. Så då er det mye lettare når en har sånne gode supper å velga i, gjør jobben litt lettare kan du si:-) Ellers e det overskya på Krenken i dag, og alle i det gula huset sover. Trur jammen eg skal ta meg en dupp igjen, eg óg:-)
Velkommen heim:-))
SvarSlettSå heldig du e med så snille og omtenksomme folk rundt deg!
Tenke det var godt å komma heim selv om det nok e litt skummelt og til å begynna med...
God bedring og KLEM!
Då hjalp det altså at eg kryssa ein fing!
SvarSlettKjekt å høyra at ting går bra :-)
Hei vennen, fikk en liten tåre i øyenkroken da du skrev at du var godt tatt imot da du kom hjem, det ble jeg og, har det som plommen i egget, med silte supper og andre silende ting, hehe, noen dager til så er vi på most mat, ønsker deg en flott 17 mai feiring min venn:-)
SvarSlettTakk! Ja, gode folk rundt seg er virkelig fint og ha. Om de koker supper, krysser en fing eller sender varme hilsningar; alt er like varmande:-)
SvarSlett