5 uker, Don Draper og Down under

Eg har jubileum i dag. Det e 5 uker siden eg slutta å røyka. Og det har gått utrulig bra. Eg har tidligare skreve om El-sigaretten eg har brukt, og kor fornøyd eg er med den. Etter operasjonen for 3 uker siden har eg brukt denne 4-5 gangar. Og då i sosiale settingar. For det e då eg blir mest røykesjuk.

Eg hadde den med meg ut i helga når eg var på blues, fordi eg ikkje ville sprekka og ta meg en vanlig røyk. Eg blei som forventa veldig røykesjuk. Sjøl om røyken min bare slipper ut damp, ville eg ikkje ta sjansen på å røyka inne. Ser for meg at vaktane hadde hoppa på meg og slete sigaretten ut av munnen min:-) Neida, de hadde nok ikkje det. Men det kan fort provosera folk, og det gidde eg ikkje. Så eg tusla ut til de andre røykarane.

Det var litt pinlig, faktisk. Eg følte meg som en dust. I halvmørke blant festglade folk var det vel ikkje så mange som såg forskjell, men eg følte meg teit, ja. Ikkje klarte eg å holda røyken normalt heller. Men eg fikk no dekka suget, då. Så får eg heller se litt brydd ut når eg står og suger inn vanndamp fra en oppladbar plastikkdings...... :-) Jaffal inntil vidare.

Det e nok ulikt ka som trigge røykesuget hos folk. Noen blir veldig røykesjuke av å se andre røyka. Som for eksempel ved å se på Mad Men:

Andre derimot, blir kvalm og uvel av å se så mye røyk på ein gang. No er det heldigvis ikkje vanlige sigarettar de røyker i Mad Men. De røyker urtesigarettar, nærmare bestemt kløver-sigaretter.Dissa inneholde hverken nikotin eller tobakk (og e forøvrig heller ikkje tillatt solgt i Norge). I følge Jon Hamm, a.k.a. Don Draper, smake kløver-sigarettane forferdelig. Meir som en blanding av pot og såpa. Men alternativet er jo langt verre.

Det fins utrulig mange visuelle virkemidler for å få røykarar til å stumpa røyken. Den eine kampanjen meir avskrekkande enn den andre. Men virke de? Eller e en oppløftande kampanje meir virkningsfull?

Eg ramla over ein som eg syns var ganske fin. Det er den første positive røykeslutt-kampanjen i Australia, og budskapet er som følger -

Ikkje gi opp å gi opp røyken:

I mi bok e denna mye meir effektiv enn de meir klassiske skremselspropaganda variantane vi ser Norge. 

Men det e no meg, det då:-)

Utålmodighet, graut og Diva.

Det er ikkje bra å gå for fort ned etter en gastric bypass. Dette for at både kropp og sjel skal klara å henga med i svingane. Det er også veldig normalt at en stopper opp innimellom i vektnedgangen, før det løsner igjen. Alt detta veit eg.....

Men eg har då ikkje tålmodighet til å venta, for svingande! No har vekta stått dønn i ro i snart 2 uker, og det er kjempefrustrerande. Ja,ja, eg veit ka eg skreiv øverst, men alikavel. Eg e kjempeutålmodig, og sånn e det bare.

Ellers så går det mye i graut. Vi er anbefalt av ernæringsfysiologen å eta graut to gangar for dagen no når eg er på most kost. Og eg er jo ikkje noe særlig grautperson. Men eg har funne en god graut som eg tenkte å anbefala, nemlig Quaker sin havregraut med kanel og sukker:

Det er altså litt sukker i den, men det er ikkje så allergale heller. 6g per 100g. Meir som i et eple, faktisk. I denna esko er det porsjonsposar, så då er det bare å hella over vann eller melk (eg bruker melk for å få i meg melkekvoten min) og putta den i mikroen i 2 minutt. Og den er faktisk kjempegod. Så det var dagens frokosttips fra meg:-) I Odda kjøpte eg den på Rimi. De hadde en anna variant også, fra en norsk produsent, men den var det mye meir sukker i.

Ellers så tenkte eg at eg skulle dela favoritt-gastric-bypass-bloggaren min med dåkke. Ho tyr eg alltid til når tålmodigheten e dårlig, livet e traust og veien virke uoverkommelig lang. Ho kaller seg Diva Taunia, er fra USA og opererte i 2008. Gjennom bl.a. Youtube har ho lagt ut videobloggar fra før operasjonen fram til i dag. Og favorittklippet mitt er denne videoen som ho lagde no før ho skulle gifta seg, for her får du se før og etter bilder. Eg elske før og etter bilder:

Vakje det det eg visste? No blei eg i bedre humør med ein gang:-)))






<a href="http://www.blogglisten.no%22%3e%3cimg/ src="http://www.blogglisten.no/connect/5595e2c52f8c236ab9037cfd585756d9" alt="Blogglisten" /></a>

Slaraffenliv, lunsjgjester og blues:-)

Det er utrulig kor mye en får tid til når en går heima heile dagen; eg må si at eg syntes det e litt kjekt. Eg får dilla og dalla i heimen, og gjort mange sånne småting som gjerna blir utsatt i en hektisk hverdag.

Også får eg gå på kafé på blanke formiddagen,  bare fordi eg har lyst:-) I går var eg på Smelt med Bodil og Jorunn. Det var veldig koselig, og vi planla mye kjekt:-) Og så fikk eg ei utrulig flott lykt av Bodil, a.k.a. verdens snillaste søster:

Og ikkje før eg var komt heim igjen, så kom det blomsterbud på døra med den skjønne buketten fra Jorunn:

Eg e skikkelig bortskjemt for tida, ja. Og eg nyyyyyte det.
(Og her ville mine 4 eldre søsken sagt: For tida??? Alltid!!!)


Så i dag har eg prøvd å gjort litt gjengjeld. Eg har invitert til lunsj. Noen av kollegane mine arbeide veldig mye for tida, og eg fant då ut ut at eg skulle laga til litt god mat og invitera de på i lunsjpausen. Som sagt, så gjort:-) Eg e vel ikkje det du kan kalla en gourmetkokk, så derfor måtte eg finna på noe som var litt kult i stedet. Så eg lagde sandwichar, karbonade-subs (med haimalaga karbisar faktisk), båtpoteter og "hot" dressing til de. Og det falt jammen i smak! De humra og åt, og var veldig fornøyd. Kjekt!

Til dessert fikk de sjokoladetrekte vannbakkels. Okai, okai, de kom fra frysedisken på Domus, men de likte de. Og det er jo viktigast:-)

Det er utrulig nok veldig kjekt å laga mat for tida. Eg kan jo ikkje eta denna type mat sjøl. og då er det en slags tilfredsstillelse å få laga den til andre. Merkelig, igrunn. Men sånn e det:-)

I kveld skal eg på blues:-) Blueslaget Lokst Utøve arrangerer konsert med Rev. John Band på Iris Scene. Så det gleder eg meg til. Eg har kobla el-sigaretten i dataen for lading, for eg tenke at eg bør ha den innen rekkevidde i kveld. E no rart med det, men når en går ut sånn kommer ofte røykesuget. Så då må eg væra forberedt.

Ellers så skal eg kjøra i kveld. Er ikkje klar for å prøva meg på noe alkohol endå. Dessuten er vi råda til å prøva ut dette i trygge omgivelsar heima etter operasjonen. Vi tåler visstnok mye mindre no, i tillegg til at virkningen av alkohol antageligvis kommer utrulig raskt når den kommer. Meir som flybensin:-) Så det rådet skal eg følga, så sleppe eg noen pinlighetar etter et lite glass øl på byen:-)

Men du? Ha ei riktig god helg, då! Det skal eg:-)

Stiftar, drømmekjole og finale

I dag skal eg ned og ta ut stiftane fra magen. Æsj. Eg kvir meg. Lure på om det gjør vondt? Jada, eg e litt pinglete...

Derfor e det viktig å tenka på noe ant. Noe kjekt. Som for eksempel klær. Eg har endå ikkje funne ut koss klesstil eg skal gå for når eg blir slankare. Eg trur det er to grunnar til det:

1. Eg klare ikkje heilt å forestilla meg at eg skal bli slankare, klare ikkje heilt å tru på det liksom.
2. Eg har aldri hatt noen klar definert klesstil før, for eg har hatt hovedfokus på å velga klær, stoff og fargar som har vært mest mulig flatterande i forhold til kroppsstørrelsen min.

Så om eg skal gå for klassisk, rocka, bohemsk, sporty, gothisk, romantisk eller trashy klesstil gjenstår å se:-))))

Det eg veit, e at eg elske kjolar. Og 50-tallet:-) Så derfor, hvis eg når idealvekta mi, er detta min drømmekjole:

Mhmm. Lekker, ja? Eg skal lova deg at hvis eg noen gang blir passande størrelse til denna, skal det ikkje kosta meg en kalori å bestilla den fra Junaiten på et blunk. Kosta ka det kosta vil:-)

Ellers så kom Kirstie og Maks på en god 2. plass i går:-) Her er siste dansen deirans, som forøvrig e en repitisjon av første dansen de hadde for 10 uker siden. No med ei atskillig slankare Kirstie:-)

Vitaminer og kjøttkaker

På fredag gikk eg over fra flytande kost til mosa mat. Det var ganske kjekt! Og samtidig med dette var det tid for å starte med vitaminer. Etter en GBP-operasjon, må en ta vitamin/mineral tilskudd resten av livet fordi kroppen ikkje klare å utnytta disse tilstrekkelig fra kosten. Så no har eg begynt med kalsium med d-vitamin, jern og multivitamin. Og ca. hver 3. mnd skal eg ta ei B12-sprøyte. Skal spe på med litt tran og etterhvert. Ergo, eg er nok sunnare enn noen gang før:-)

For eg føler meg virkelig bra! Er begynt å gå turar no, og det kjennes heilt fantastisk. Nett som om eg har litt fjøring under beina! Eg har jo ikkje det, og er egentlig ikkje blitt så veldig mye lettare endå, men det sitte vel i hodet også. Og 10 kilo mindre å bæra på er jo 10 kilo mindre. Så eg trer på meg mine sjøllysande hodetelefonar, skrur opp RATM (faktisk!) på fullt, tar Kathinka fatt og legge i vei:-) E jo ikkje så lange turane endå, men det får eg utvida etterhvert - når eg og Kathinka er blitt sprekare:-)))

Ein ting som er veldig kjekt med å begynna med mosa mat er at en føler seg meir normal, på et vis. En kan delta i måltidene sammen med andre:-) I dag har eg vært på familiemiddag hos mammo, og spist kjøttkaker med resten av bøtteballetten. Det var kjempestas! Ei kjøttkaka, ei pittelita potet og ein gulrotbit. Kneppa godt i sammen med skikkelig saus fra Sogn. Og klarte ikkje å spisa opp alt en gang:-) Hahaha, det e kjempekjekt!

I formiddag hadde eg besøk av ei herlig venninna og ho kom med den skjønne blomsten og fina potto til meg:

Akkurat min stil! Og så sa ho at ho kunne se at eg var blitt smalare i fjeset. Hurra! E det rart eg e glad i ho:-)))

I dag er det og siste dagen eg har sjukepleiar, faktisk. Pappa til Leander har tatt 14 dagar ferie i forbindelse med operasjonen min, og har frakta og henta meg, skifta bandasjer, lagd supper, handla og styra, passa på at eg har fått i meg det eg skulle i begynnelsen og kjefta på meg når eg har fjuska ved å spisa for lite. Eg er han evig takknemlig. I morra reiser han tilbake til Bergen for å starta på jobb igjen.
Tusen takk, Knut. Du er unik.

No venter eg bare på at været skal bli bedre, så eg og Kathinka får tatt oss en luftetur. Ellers så får det blir trimsykkelen i kveld.  Ekje redd for den heller, eg:-)


Eg har forresten plassert bloggen min på http://bloggurat.net/kart/registrere/8115/odda

Bryta fordommar og Maksulin så det holde...

Eg har via YouTube fulgt med på USA's versjon av Skal vi danse. Opprinnelig fordi Kirstie Alley er med. Du huske ho? Ho som var med i Cheers og Se hvem som snakker - filmane. I USA er ho kjent som The Fat actress. Ho har strevd veldig med vekta de siste årene, og er en jojo-slankar av rang. Nylig hadde ho et reality-show (Kirstie Alley's Big Life) som har fokusert på vektproblemene hennas. I allefall, ho har nylig gått ned en heil del, nærmare 30 kilo. Og så klinke ho til og melde seg på Skal vi danse. For målet hennas var å gå ned nærmare 20 kilo til....

Hentet fra: Liquida.com

Ho e bare knalltøff, knakande vittig og ja; Ho e faktisk 60 år! Og kjempeflott! Her e første programmet ho var med i:

Eg e blitt så betatt av denna damo som bare gir alle hemningar på båten, kjempe som en gal og deltar i noe så fysisk krevande og vanvittig utleverande som detta programmet. Det budskapet ho sender ut er ubetalelig.

Okai. Det e endå ein grunn til at eg følger med.

En skal ikkje stikka under en stol at Kirstie's partnar e noe så vanvittig utrulig flott. Eg skal væra ærlig å si at eg har hatt en del fordommar vedrørande mannlige selskapsdansarar, og innbildt meg at disse alle har vært feminine, hoftelause, fingergestikulerande guttar. Vel, Maksim Chmerkovskiy motbevise alt detta. Så inni granskauen også. Her snakke vi mannemann, tøffing, råskinn og maskulin (Maksulin) til fingerspissane. Det komme ekstra godt fram i denna dansen:

Mhmm. Du kan ta inn igjen tungo di no. Det e bare heilt vilt.

I allefall, Kirstie har kjempa seg gjennom dans etter dans, veka etter veka. Ei uka datt ho under framføring, ei uka mista ho nesten en sko. Ho har stressa som en gal, trent, slanka seg og stått på.
Denna uko var det semifinale, og Kirstie og Maks innfridde så det holdt. Så tirsdag førstkommande er det finale.

Skal klistra meg fast til Juutjuuben då, ja. Eg håper de vinner, men samtidig har Kirstie allerede vunne. Ho har tatt av mange kilo som ho ville, blitt i god form og ikkje minst brøte en heil haug med barrierar og ikkje minst fordommar. Og så sette ho ord, vittige sådan, på det å kjempa mot å bli fornøyd med seg sjøl der en er akkurat no, noe som er en evig kamp for svært mange av oss:-)

Her kan du se ho i semifinalen, flottare enn noen gang:

Ja. Ho har allerede vunne i mi bok, jaffal.

5 små hol, fager hud og luktesans

Då har det jammen snart gått ei uka siden eg kom heim fra sjukehuset! De siste dagane har gått utrulig fort. Først og fremst; eg har det veldig bra. Har ikkje vondt i det heile tatt, kjenner bare at eg er litt støl rundt de fem små holene i magen min. Gastric Bypass tas i dag som kikkhullsoperasjon, noe som gjør at det er mindre risiko og lettere å komme seg etter inngrepet. Her kan du se ka som blir gjort:

Derfor har eg bare 5 små hol i magen, som er omhørlig stifta. Skikkelige stiftar, faktisk. Sting er visstnok avlegs, ifølge sjukepleiaren i Haugesund:-) Stiftane skal eg ta ut neste tirsdag, 2 uker etter operasjonen.  Ellers var eg hos fastlegen min på mandag. Han er forøvrig verdens beste fastlege, bare så det er sagt. Om eg var bra form når eg gikk inn til han, var eg bare enda bedre form når eg gikk ut:-) Skulle ønska alle var forunt en sånn fastlege!

Tirsdag var det jo sjølvaste nasjonaldagen, og då var vi tidlig nede på skulen til Leander og såg på at han og resten av 3. klassane hadde underholdninga før togavgang. Det var kjempefint! Og godt å komma seg ut en tur:-) Blei også en liten tur etter eg kom heim igjen for å se på toget. Og det var nok. Då var eg dønn sliten. Sånn er det bare. Vi blir obligatorisk sjukemeldt i 6 uker etter operasjonen, og det er jo ikkje uten grunn. Når en går på så lite næring som en gjør i starter, blir en fort tom, kan du si. Og når en er tom, så er en tom. Då har en ingenting å gi. Så det gjelder å bruka tida om dagane til å få i seg det en skal.

Eg drikker. Og drikker. Denne første uka etter operasjonen er det flytande kost, og då er det viktig å få i seg det en skal i løpet av en dag. Nærmare bestemt:

• 5 dl melkeprodukt
• 3-5 dl juice/suppe av bær/frukt
• 2 dl suppe
• 2 dl nærings/proteindrikk

Og så kommer vann og annen væske i tillegg. Åjada. Kan se enkelt ut på papiret (eller skjermen rettare sagt) men er ikkje så enkelt i virkeligheten. Dette er ganske mye å få plass til i den nye minimagen, og dagane har gått med til å .......ja, nettopp: Drikka.  Ganska uvant er det jo, å kjempa med å få i seg nok. Har liksom vært motsatt problemstilling før:-) Den største utfordringen e den der proteindrikken. Den e et sant mareritt å få ned. Men må en, så må en. Alternativet er å bli lagt inn på sjukehuset igjen med tvangsforing intravenøst. Og det ekje aktuelt.

I går var det bursdagfeiring her i huset:-) Mammaen min og Kathinka blei henholdsvis 71 og 2 år. Her e Leander med bursdagsjentene:

Det var en kjempekoselig bursdagsfeiring for begge to, og mens de andre heiv innpå kaker naut eg en eksklusiv nypressa juice av eple, pære, appelsin, jordbær og blåbær. Den var fantastisk god;og det er ikkje ironisk en gang. Saftsentrifugo eg fikk er jammen god og ha.

Ellers er eg fortsatt røykfri, faktisk.  No er det over 3 uker siden min siste røyk! Men eg kan nok ikkje ta heile æren. Har faktisk ikkje hatt lyst på røyk siden operasjonen. Og då er det jo ikkje farlig. I går kjente eg et snev av røykesug, men eg lot som eg ikkje merka det. Skulle trangen blir for tøff, tyr eg til e-cigaretten min igjen. Den ligge klar i skoffo. Bare sånn i tilfelle....:-)

Det flytande kostholdet, alle næringsstoffene og røykeslutten har ført med seg noen utrulig hyggelige bivirkningar. Eg har fått så mjuk og fin hud! Heilt sant. Og så har eg så god luktesans at det e heilt vilt. Så då kan eg bare snusa i meg duften av dissa skjønne blomstrane eg har fått:

Jepp, detta e virkelig en ny vår på så mange måtar:-)

Home, sweeeet home:-)

Då var eg heima igjen. Etter en midlertidig utsetting fra torsdag til fredag, fikk eg endelig venda neso heim igjen til mitt kjære Odda. Og til mine kjære.

Eg har savna de så utrulig. Og de har savna meg. Kathinka her, har ikkje forlatt sido mi siden eg kom heim. Ho ligger oppå meg, inntil meg og er aldri lenger vekke enn en halvmeter. Med mindre noen styrer med noe godmat på kjøkkenet, då. Då e ho vekk:-) Men plutselig tilbake.

Og med Leander gutten min i armkroken, Kathinka tett inntil og alle de andre eg bryr meg om puslandes rundt meg, ja då er det ikkje lenge til eg er heilt bra. Det kjenner eg på heile meg:-)

Ellers så er utfordringa med å komme heim fra sjukehuset at no må en sørge for å få nok næring sjøl. På sjukehuset får en jo både salt, søtt og syrlig intravenøst, men vel heima må en sørge for å få i seg det en trenger hver dag. Så eg har slått meg på flasko, kan du si. Det går i vann, proteindrikk og supper. I går fikk eg tillagd heile 3(!) supper som eg siler og drikker. Kylling og grønnsakssuppe fra pappaen til Leander og blomkålsuppe samt havresuppe fra verdens beste mamma. Jepp! Ekje farlig:-)

Det er stor forskjell på formen når eg har fått i meg næring, og når eg ikkje har klart å få i meg nok. Så då er det mye lettare når en har sånne gode supper å velga i, gjør jobben litt lettare kan du si:-) Ellers e det overskya på Krenken i dag, og alle i det gula huset sover. Trur jammen eg skal ta meg en dupp igjen, eg óg:-)

Nyoperert

Då er det gjort. Blei operert kl. 10.00 i går, og det tok vel halvanna time, hvorpå eg var på oppvåkninga til ca. 18.30. Så var det tilbake på rommet. Trur eg. E litt usikker på dette med tid.

Det går bra. Det er en stor operasjon, og eg kjenner det. Har hatt en del luftsmerter, som no begynner å avta noe. Men eg er ferdig! Eg er i gang med mitt nye liv:-) Og det kjennes veldig godt.

I dag er målet å ta til seg 3 dl vatn, og det skal vi bruka heile dagen på. Har et lite shot-glass som eg fyller på 10 ml, og bruker god tid på å få disse i meg. Så då har eg jobben i dag.

Utenfor vinduet mitt er det sol, og eg gleder meg til å komme ut igjen i sollyset:-)

Hulabalula i Haugesund:-)

Då er eg her. Innlosjert på rommet på sjukehuset i Haugesund. Ett år og 2 måneders ventetid er over. Det er heilt surrealistisk, i grunn. Og utrulig godt. Skummelt. Herlig. Og skremmande.

Reiste grytidlig fra Odda i dag, snille pappa'n til Leander kjørte meg og fikk meg trygt levert til kl. 08.00. Då var det rett på blodlabben, der eg traff de to andre som skal opereres samtidig med meg. Og vi har hengt sammen siden; og har hatt det tsjempe-tsjekkt. Latteren sitter laust, og vi har kost oss i sola i dag, gått tur og prata om alt som ligger foran oss. I skrivande stund har vi nettopp hatt besøk av en jysla tsjekke anestesisjukepleier som har satt veneflon på oss. Han var knakande vittig, og fikk oss alle til å senka skuldrene.

Han kalte blant anna denna sokken rundt veneflonen for Julasokk for GBP-opererte (hål i begge endar:-))) Okay, du måtte kanskje vær der, men vi lo godt:-) I alle fall, han var veldig flinkt, og forsikra oss alle om at vi både skulle sovna godt nok under operasjonen, ikkje våkna midt i den, og sist men ikkje minst: Vi skal våkna etter operasjonen. Heilt sikkert.

Ellers så har eg havna på et koselig rom med en felles GBP-pasient. Vi har TV på rommet også, reine skjære luksusen. Her kan du se redet mitt:

Og min fantastiske utsikt:-)

Men seriøst; eg har det veldig bra. Vi skøyer og ler, og holder oppe motet til hverandre. Eg skal operera som nummer 2 i morra, ca. kl. 10.00. Så send meg varme tankar då:-) God natt, og sov godt. Det skal eg. Trur eg:-)

Lykke-lørdag!

Dagen i går var bare herlig! Og så fikk eg så mye fint! Og det er jo alltid kjekt:-)

Først fikk eg besøk av Maren og Ingvild, som eg er henholdsvis tante og filletante til. De kom med de skjønne gavene til meg:-) Bare for å ønska meg lykke til! Så omtenksomme jenter, eg blei heilt overvelda.

Av Ingvild fikk eg denne skjønne lysestaken:

Og av Maren fikk eg ei kvit rosa:

.....med kort og sjokolade:-)

Ekje de utrulig skjønne? Men det var ikkje over med det. Like etterpå kom ei god venninne med en heil SEKK med klær til meg! Klær som eg kan bruka når eg har tatt av litt, om en måned eller to. Det var så utrulig kjekt, for siden eg antageligvis kommer til å skifte klesstørrelse 1-2 gangar i måneden framover vil eg ha bruk for klær i alle størrelsar på vei nedover. Og så har jo denne dama en upåklagelig god klessmak, så eg var bare storfornøyd! Her er et bittelite utdrag:

Og mens eg boltra meg i klær og var storfornøyd, kom min kjære sønn innom. Han var hos pappa'n sin i går, og mens de var og handla lørdagsgodt fant han ut at mamma'n skulle få litt lørdagsgodt også. Han satsa på denne boka, fordi som han sa; eg veit du elsker filmen:-) Skjønnaste gutten til mamma; Farris og krim; lørdagsgodt til tusan!

Og så til slutt, mamma og pappa min som ga meg en utrulig nyttig presang:-) Veit du ka det er? Sånn ser den ut:



Det er en saftsentrifuge. Eg har aldri vært borti en sånn før, men gjett om den er praktisk. Du putter nedi heile frukter eller grønnsaker i trakta på toppen; vrir om brytaren, og vips så får du juice ut i mugga. Den er genial til mitt bruk, siden eg etter operasjonen kun kan leva på flytande kost den første tida. I tillegg ser eg for meg å bruka den litt seinare også, siden eg ikkje er spesielt flink til å få i meg dagens 5 anbefalte. Men å drikka de, det går lett. Vi måtte prøva den i går, og lagde juice av et eple, ei appelsin, en kiwi og ei gulrot. Og det var vanvittig godt! Og så får en i seg alle næringsstoffene. Anbefales!

Jepp, en skikkelig god-lørdag var det. Og så må eg til slutt få takka for all den gode responsen og alle hilsningar eg har fått med hensyn til bloggen min, både her og på Facebook. Eg e vanvittig takknemlig, og vil bare si kor mye det varmer. Og det besta av alt, eg blir så opphengt i blogging og andre ting, at eg nesten ikkje har tid til å kvi meg til tirsdag:-) Nei, det e sant som det e sagt. Blogging e terapi:-)

Heilt elektrisk

De siste 3 ukene før GBP operasjonen går en på diett, der målet er å ta av 5-10 kg. Hovedgrunnen til dette er å få vekk en del fett som ligger rundt leveren. Kirurgen flytte litt på leveren under inngrepet, og ved å følga dietten minsker risikoen veldig for blødningar og komplikasjonar i den prosessen.

Og 2 uker før operasjonen må de som røyker slutta å røyka. Eg er ein røykar. Eg er ingen storrøykar, på en vanlig dag røyker eg kanskje 4-5 sigarettar. Meir i festlige lag, men til vanlig har eg en 20-pakning fra mandag til fredag uten problem. Derfor, i min naivitet, trudde eg at røykeslutten skulle gå som ei kula. Eg var overbevist om at dietten muligens ville bli utfordrande, mens det å stumpa røyken ville gå så mye lettare. Stupid woman.

Det har vist seg at det er heilt omvendt. Dietten har gått heilt greit; med visshet om at detta er kilo som faktisk ikkje komme rullande på igjen i sommar, er det veldig motiverande å følga den. I tillegg er det mentala bildet av en blodsprutande lever ikkje noen appetittvekkar. Men røyken! Det var verre, ja. Min røykfrie dag nummer 2 inneholdt en ganske pinlig episode der eg kasta meg over tobakken til bror min, rulla en røyk i full fart og saug i meg halve på eintotre. Temmelig flau etter denna episoden holdt eg meg røykfri resten av dagen og neste dag. Men jammen holdt det hardt. Og så skjedde det fantastiske.

En utrulig snill nabo dukka opp på døra med en e-cigarette til meg, eller el-sigarett på godt norsk. Den ser ut som en sigarett, den har tilogmed glo på tuppen (led-lys), du innhalerer med den og blåser ut røyk. Som kun er harmløs, luktfri damp. Den er også tilsatt litt flytande nikotin, sjøl om de og har nikotinfrie varianter. Så det blir meir som å bruka nikotintyggis eller plaster. Noe som er lov i forbindelse med røykekutten før GBP. Og en lader den i pc'en faktisk, i USB-porten. Denne sigaretten er visstnok ikkje tillatt solgt i Norge, men en kan kjøpa den via utlandet til eget bruk. Her kan du se Johnny Depp med ein:

Eg syns den er genial. Den dekker mine behov, eg kan holda i den, trekka ned, blåsa ut; alt eg savner. Uten alle de øvrige giftstoffene som er i tobakk. Og i de situasjonane der det er ekstra vanskelig for meg å væra røykfri, som i dag på kafé ute med andre som røyker, kunne eg dra fram røyken eg også.

Takk, kjære nabo. Eg e heilt elektrisk.


http://bloggurat.net/minblogg/registrere/495f47b39a5dfceae45706e68830d5047fd9c994

Fordi eg fortjener det

Om 5 dagar skal eg operera. Gastric Bypass. Altså en slankeoperasjon. Eg har vært stor heila livet. Kraftig, blei det kalt når eg var liten. Og vekta har økt jevnt og trutt for hvert år. Eg har ikkje tall på kor mange gangar eg har slanka meg. Begynte på mitt første kurs når eg var 16 eller 17 år. Har prøvd utrulig mange kurar, og har vel lagt igjen verdien av en ganske bra bil hos Grete Roede. Men sjøl om eg klarte å ta av mange kilo hver gang, så kom de på igjen kort tid etterpå. Pluss noen til. Bonuskilo, om du vil. I over 20 år har eg altså prøvd å fullføra et prosjekt uten å lykkas.

Så i fjor, i januar 2010, tok eg en beslutning om at eg skal ta en Gastric Bypass. Forstå meg rett, det var ikkje noe eg fant ut sånn over natta. Det var en prosess som gikk over fleire år. Fra utgangspunktet at å operera for å bli lettare var en forkastelig idé, fram til en realisasjon om at dette er den muligheten eg har til å få økt livskvalitet. Det er det det handler om for meg. Eg vil ha et bedre liv.

Og veit du ka? Eg fortjener det.