26.09.2011

Til pappa - som i dag ville blitt 80 år

En kan ikkje velga foreldrene sine
når en inn i verden trår
Det har seg no eingang sånn
at en må ta det en får.

Vel, hadde eg kunna velgt
ville det vært lett.
Her e nemlig
den faren eg ville sett:

Han skulle vært pen
med ei nesa så rett -
mørk og flott
med et smilande tannsett

Han skulle vært blid og glad og go'
Og få meg til å føla at det var oss to
som sammen kunne fiksa alt som var gale
og snakka om alt som kjentes litt bale

Ein far som ville øsa av sin livserfaring sku' eg hatt
Ein som gjorde at eg sov trygt hver natt.
Ein med humor, latter og glimt
som blei sånn akkurat passelig sint.
Som alltid etter stormen var lika bli'
og - uansett kor stor eg var -
kalte meg  vetlajento si.

En far med ei trygg og god hånd ville eg sett,
som tok meg i mot og gjorde reisen min lett
som kanskje stod opp fordi om det var natt,
fordi eg fast uti fjorden satt.

(Det e og viktig at han skulle vær streng,
og gi meg inn når eg sotla med peng).

Eg ville hatt en far som ikkje var redd
som kunne stirra djevelen i kvitauga og ledd
for å beskytta alle som var han så kjær -
jammen en fin far eg lage til her!

Når verden er uforståelig skulle han vært min tolk,
og sørga for at eg oppførte meg som folk
Eg skulle kunna fortella han -uansett kor gale- alt som var sant,
og han sku referera til en egen historie som var meir eller mindre relevant.

Han skulle også vist meg ka kjærlighet er,
og forguda mor mi og alltid vært ho nær.
Sammen skulle de utgjøra et fort av trygghet og varme,
som alltid beskytte når omverden larme

Okai, kom til saken!
ville pappa no ha sagt.
Og som du har skjønt
e jo heila løpet lagt.

For det ultimate svaret på
Ka er en god far?
Pappa var den beste -
akkurat sånn som han var.

Du e den finaste eg veit
(Flogene surra og myggen han beit.)