Tør du?

Sist veka utfordra eg meg sjøl. Skikkelig. Eg holdt et innlegg for 150 stykk på en konferanse. Eg kvidde meg til detta i vekevis, og sov knapt natta før eg skulle i ilden. Eg var med andre ord en smule nervøs. Men eg hadde bestemt meg for at dette skulle eg gjennomføra. Eg skulle ta sjansen, mista kontrollen et lite sekund og hiva meg i det.

Og det gikk jo strålande:-) Etter de tre første setningane var eg der. Eg hadde kontroll. Og det var så herlig etterpå! Eg vil gjøra meir av dette, kjenner eg. Altså ikkje nøyaktig det samma; men fortsetta å tørra ting eg egentlig ikkje tør. For det er en så vanvittig god følelse!

Søren Kierkegaard, han danske filosofen du veit, sa det så enkelt:

Å VÅGE

Å våge er å
miste fotfestet
for en stund


Å ikke våge
er å miste
seg selv


Så no er det slutt på å setta begrensninger og sperrer for meg sjøl - no skal eg ut og tørra ting. Jaffal noen ting, då:-)

Til slutt - sjekk denna utrulig herlige videoen av den svenske gruppo Säkert! - og gå ut og tør litt, du óg:-)

26.09.2011

Til pappa - som i dag ville blitt 80 år

En kan ikkje velga foreldrene sine
når en inn i verden trår
Det har seg no eingang sånn
at en må ta det en får.

Vel, hadde eg kunna velgt
ville det vært lett.
Her e nemlig
den faren eg ville sett:

Han skulle vært pen
med ei nesa så rett -
mørk og flott
med et smilande tannsett

Han skulle vært blid og glad og go'
Og få meg til å føla at det var oss to
som sammen kunne fiksa alt som var gale
og snakka om alt som kjentes litt bale

Ein far som ville øsa av sin livserfaring sku' eg hatt
Ein som gjorde at eg sov trygt hver natt.
Ein med humor, latter og glimt
som blei sånn akkurat passelig sint.
Som alltid etter stormen var lika bli'
og - uansett kor stor eg var -
kalte meg  vetlajento si.

En far med ei trygg og god hånd ville eg sett,
som tok meg i mot og gjorde reisen min lett
som kanskje stod opp fordi om det var natt,
fordi eg fast uti fjorden satt.

(Det e og viktig at han skulle vær streng,
og gi meg inn når eg sotla med peng).

Eg ville hatt en far som ikkje var redd
som kunne stirra djevelen i kvitauga og ledd
for å beskytta alle som var han så kjær -
jammen en fin far eg lage til her!

Når verden er uforståelig skulle han vært min tolk,
og sørga for at eg oppførte meg som folk
Eg skulle kunna fortella han -uansett kor gale- alt som var sant,
og han sku referera til en egen historie som var meir eller mindre relevant.

Han skulle også vist meg ka kjærlighet er,
og forguda mor mi og alltid vært ho nær.
Sammen skulle de utgjøra et fort av trygghet og varme,
som alltid beskytte når omverden larme

Okai, kom til saken!
ville pappa no ha sagt.
Og som du har skjønt
e jo heila løpet lagt.

For det ultimate svaret på
Ka er en god far?
Pappa var den beste -
akkurat sånn som han var.

Du e den finaste eg veit
(Flogene surra og myggen han beit.)

Hondraåfirakommafem

Eg e en smule irriterande for tida, kjenne eg. Eg e inne igjen i ei hengemyr vektmessig. Vekta står dønn i ro. Og som en kanskje veit fra tidligare, gjør det meg ikkje akkurat glad. Så då er eg litt muggen.

Og då er det jo bare å følga mine egne råd, og ta fram målebåndet. Og veit du ka? Det var lurt:-) For eg har tatt av hondraåfirakommafem cm. Ikkje på ein plass då, men spredd øve alt. Det e øve en meter, det. Ikkje verst. Og hondraåfirakommafem, det e jo nesten hondraåfem. Og hondraåfem, det e en knalltøff låt med Guy Forsyth. Og han kommer til Odda i helga, og skal spilla på Iris Scene AS. (la dåkke merke til den glitrande overgangen?)

Iallefall, eg skal på blueshelg i Odda. Det begynner såvidt i dag med Vorspiel. Eg skal selga billettar på freddan, og så skal eg ut på lørdan. Gleder meg masse - og håper at Guy spille hondraåfem. For då er det min sang. Må no klare å brenna vekk en halvcenti til innen lørdag, trur ikkje du og det?

Tjue blank

Då er eg vel tilbake fra Haugesund, og første kontroll 3 måneder etter GBP-operasjonen. Eg har hatt en knakande fin dag, rett og slett!

Turen gikk som ei kula, eg og mammo koste oss, det var så kjekt å treffa igjen mine medopererte (e det et ord, tru?) og kontrollen var suveren. Eg oppfylte alle krav, alle verdiar i blodet var som de skulle - eg er frisk og fin og rett og slett litt fabulous:-)




Detta skiltet har eg desverre ikkje. Endå....



Hehe, nok sjølskryt no, men det var altså en skikkelig opptur å få bekrefta at en har greidd å følga opplegget som det er anbefalt. Og at kroppen responderer som den skal. Åja, no har eg gått ned 24,3 kilo. Komma tre, faktisk. Viktig å få med:-)

Vel, eg og mammo feira med litt shopping, og eg spanderte på meg en halvliter Pepsi Max og litt nips og tull. Og et skilt, selvfølgelig. Eg er hekta på skilt, og har ganske mange etterhvert. Her er et av mine favorittskilt, som tar mitt nye spisemønster på kornet:

Jepp, sånn e det med den saken:-)))

Kontroll på kontinentet



Bilde er henta fra nrk.no


I måro skal eg sørover. Det er tid for første kontroll etter Gastric Bypass operasjonen ved Haugesund sjukehus:-)
Eg skal møta fastande før 10, ta en haug med blodprøvar og så har eg time hos favorittkirurgen klokka 13.00. God tid mellom øktene til byshopping, med andre ord. Eg tar mamma min med som reisefølge, så får ho seg en bytur ho også:-)

Eg er så klart veldig spent på om alle prøvar vil væra tilfredsstillande. Sjøl om eg har kjent meg i god form, er det greit å få det bekrefta i blod - bokstavelig talt. Og så blir det veldig hyggelig å forhåpentligvis treffa igjen de eg opererte sammen med, og utveksla litt erfaringar med de. Vi har jo allerede gjort det på Facebook, men endå kjekkare å treffast face to face:-)

Ellers har eg vært sjuk noen dagar. Skikkelig sjuk. Starta med forkjølelse og halsavondt, og utvikla seg til reine influensa-greiene. Heilt utslått, og null matlyst. Og då veit eg jo ka som skjer; rett i kjellaren. Så det var noen tøffe dagar. Etter litt tvangsforing med proteindrikk, kom eg meg litt etter litt. Og no er formen tilbake der den skal væra. Men en viktig lærdom var det. Eg har ikkje noe å gå på lenger, og må bare tvangsforast når matlysten stopper opp. Heilt sprøtt at eg, eg faktisk, skal måtta tvingast til å eta, men sånn er det.

No er eg jaffal klar til en tur til Haugalandet i morra. Alle forberedelsar er gjort, uringlasset e plassert på dolokket, laffaen e fylt opp og Leander og Kathinka e planlagt ivaretatt av gode familiemedlemmer. Så då får eg bare ønska meg og mammo riktig god tur:-) Ha en fin kveld!