Så er det begynt. Det eg frykta og venta på, som eg visste kom - men håpte ikkje kom. Eg har begynt å mista hår. Å jada. Siste uko no har eg røyta skikkelig. Minst dobbelt så mye som vanlig. På søndag kuliminerte det heile seg med at eg avstod fra å børsta meg. Eg gikk rundt som et fuglaskremsel store delar av dagen, fordi eg nekta å greia håret.
Bare tull, selvfølgelig. Eg røyter uansett. Dette er veldig vanlig etter en Gastric Bypass, og kommer av at kroppen bruker de minimale næringsstoffene den får i seg på de mest vitale prosessane i kroppen. Og håret regnes ikkje som viktig i denna sammenheng. Så eg får nok bare følga kroppens eksempel, og akseptera at håret ikkje er så viktig akkurat no. Eg tåler litt tynnare hår en kortare periode, og det kommer jo igjen.
Etter iherdig research på nettet i går, og god hjelp fra andre GBP-opererte, har eg komt opp med en slagplan. Eg må øka protein-inntaket mitt. Eg skal begynne å ta zink. Eg skal massera hodebunnen iherdig. Og eg må se nærmare på en vitamin- og shampoo kur som skal hjelpa.
Og svikte alt anna, så får eg begynna å tupera. Eg gjorde det på 80-tallet; eg kan gjøra det igjen:-)
I dag har det vært en fantastisk dag! Det av to særskilte grunnar:
1. Eg har vært å shoppa klær! Det e jo alltid moro. Spesielt moro hos Henne Mote i Odda. De har mye lekkert, og innehavaren e både kjempekoselig og utrulig flink til å finna de rette plaggene til en. Det gjorde ho til meg i dag - og veit du ka? I dag har eg kjøpt buksa i normal størrelse! Det e et kjempegjennombrudd for meg, altså:-) I tillegg til mye anna kjekt påsegodt:-) Og ikkje nok med det. Eg har brøte en anna barriere i dag:
2. Eg har vært på badet med Leander! Altså "på badet" i Odda betyr i svømmehallen. Det er første gang eg har gått med sønn min i svømmehallen i Odda. Eg har bada med han andre steder, men aldri i Odda. Men no er det gjort. Det gikk som ei kula, då:-) Vi storkoste oss, og mens vi herja på i vatnet sir Leander til meg: Det er jammen lenge siden eg har hørt deg le så mye, mamma. Så vi er enig om at dette skal vi gjenta. Ofta.
I følge Wikipedia e lykke en dyp glede eller følelsen av dette.
Eg trenger å konkretisera det meir. For meg er det viktig å reflektera over ka som gjør meg glad, slik at eg kan henta detta fram når eg trenger det.
Akkurat no trenger eg det ikkje. Eg er i "the honeymoon-period" som det gjerne kalles, denne første tida (året) etter GBP-operasjonen. Se for deg at du går opp en bratt bakke med en 20 kilos sekk på ryggen. Så stopper du på en avsats og tar den av, strekker deg og ser nedover på den tilbakelagte distansen. Akkurat sånn føles det no. Herlig. Og lettande. Og så mye enklare å gå vidare.
Samtidig er det viktig for meg å forbereda meg på at andre tider vil komma. Tider der eg må jobba steinhardt for å klara å holda meg vekke fra tidligare laster, der disse ikkje skal brukas som trøst eller stimuli når livet byr på ulike utfordringar. Derfor blir eg litt sånn teoretisk i forhold til lykke. Eg må rett og slett ha noen strategiar på plass til når eg trenger de.
Altså har eg tenkt en del i det sista på ka det er som gjør meg glad (og som er kalorifritt), og som ikkje involverer andre enn meg sjøl. Om noen av disse lykkefaktorane alltid vil virka, er vel tvilsomt. Men eg har tru på å ha strategien klar for å væra mest mulig rusta. Okai. Dette er faktorar eg hittil har komt fram til, detta e lykke for meg:
1. Musikk
Å høra på musikk funker alltid. Ulik musikk etter ulik sinnsstemning, sjølsagt, men er eg ute etter lykke må det bli noe fengande. Eg er altetande når det gjelder musikk, så lenge det rocke - altså rokke med følelsane mine. Og det må spillast høgt. Og aller helst i
2. Bilen min.
Eg elske bilen min. Eg elske å kjøra bilen min. Og eg elsker å spilla høg musikk mens eg kjører bilen min. Ja, eg e klar over at det er skikkelig harry, at folk lurer på om eg er gått i barndommen igjen, at det er forkastelig at ei voksen dama kjøre rundt med musikken på bånn gass. Men eg er så gammal no, at veit du ka? Eg bryr meg ikkje. Det gjør meg så glad å kjøra laffaen min med musikken på fullt, at då får det heller våga seg om folk syns eg e rar.
3. Shopping
Detta har eg snakka om før. Shopping gjør meg veldig glad. Nesten skremmande, men det er fakta. Men la det væra sagt; det trenge ikkje å væra noen ekstravagante ting for at eg skal bli glad. Det kan væra en liten vase på bruktbutikken som passer perfekt til et skrin eg har heima, for eksempel. Et lite skilt, eller noen bokstavar som eg veit akkurat kor skal stå - sånt gjør meg glad.
4. En god tekst
Å lesa en god tekst gjør meg alltid veldig glad. Eg har alltid vært svært fascinert av det skrevne ord, og måten mennesker formidle ulike budskap på gjennom tekst. Det trenge ikkje væra høglitteratur altså, bare ord brukt på en måte som gir meg noe; det e lykke, det.
Naomi Shihab Nye
5. Film
Eg elske filmar. Eg har en ganske stor DVD-samling etterhvert, og ser veldig mye rart. Har også en forkjærlighet for gamle filmar, då av den amerikanske sorten. Så en film fungerer ofte når eg trenger en pick-me-up i hverdagen.
6. Piano
Okai, eg spilte piano når eg var ung. Og eg skal ikkje skryta på meg noe voldsomt talent, for det har eg ikkje. Men eg har no noen stykker eg kan, då. Og det gjør meg utrulig glad å setta meg ned ved pianoet og kjøra gjennom de. Alle 3. Jaffal begynnelsen på de, då:-)
7. Synga
Eg elske å synga. Heilt sant. Eg blir veldig glad av å synga. Åleina vel og merka. Det finst tusenvis av gode karaokelåtar på Juutjuub, og då er det bare å setta i gang. Det funke; bare prøv:-)
Dette er det eg komt fram til foreløpig. Etterhvert så kan eg kanskje føra på trimming, husavask, gourmetmatlaging. Eller kanskje ikkje. Vi får se:-)
I helga har eg vært på rakkadeisen. Det var ganske så kjekt:-)
Siden eg no har passert 3 månedar etter GBP operasjonen, er det igjen lov for meg å drikka alkohol. Og det var jo litt kjekt, då. For all del, eg har ikkje hatt noen problemer med å delta i utelivet uten alkohol, men det var no litt greit å kunna klamra seg til en halvliter igjen også:-)
Eg hadde det veldig kjekt, var med festlige folk, stifta nye bekjentskaper og lo masse masse. Og det gikk veldig fint med inntaket. Eg tok det veldig med ro, kjente godt etter og alt funka fint:-) Ellers blei eg godt passa på og, då. Storesøstra mi fulgte meg med argusauger, og spurte hvert 10. minutt om alt gikk bra:-) Det gjorde det. Merka meg at det var hakket meir vanskelig å klara å holda meg til den elektriske sigaretten når eg drakk øl - men eg holdt meg altså. Eg e røykfri no.
Det eg derimot rauk på, var Pepsi Max'en. Søndags ettermiddag ga eg etter for fristelsen og kjøpte meg en halvliter med Max. Godt var det, óg.... Søren plystre. Så då får eg bare konsentrera meg om at det skal bli lenge til neste gang, slik at eg ikkje faller tilbake i gamle mønstre. Lettbrus er ikkje bra for meg. Du kan lesa meir om lettbrus og koss den gir deg ølmage her.
Summasummarum: Nok en milepæl er nådd. Eg drikker igjen, og bør holda meg til øl. Ikkje brus:-)
Jammen e det over en måned siden siste blogginnlegg. Blei litt stille fra meg en periode, fant det litt vanskelig å plukka opp tråden igjen. Men no er eg igang igjen:-)
Det har vært en annerledes sommar i år - på mange vis. Har ikkje hatt noen lange, eksotiske ferieturar - men eg har hatt noen utrulig fine turar rundt omkring på Vestlandet. Har vært i vakre Årdal, skjønne Bergen og nydelige Stavanger. Sistnevnte på matfestival, av alle ting. Noe bortkasta på meg, men det var stemning, liv og mye folk - så absolutt verdt turen:-) Og så har eg for første gang vært på Bluesfestival på Notodden:-) Det var en vanvittig kul opplevelse, og skal absolutt gjentas.
Ellers lurer du kanskje på ka eg gjorde på dissa turane mine? Siden eg då ikkje har så mange laster lenger? Eg bare nevner i fleng:
* 16 uker siden eg sist drakk brus (Pepsi Max, of course) og øl for den saks skyld
* 15 uker siden eg tok meg en røyk
* 13 uker siden eg opererte, fikk minimage og blir mett av ei halv skjeva:-)
Jo, eg skal si deg ka eg gjorde. Eg SHOPPA. Eg har nemlig funne ut ka "erstatningslasten" min er, no når eg ikkje bruker mat, snop, røyk og lignande som stimuli. Jepp, eg shoppe. Eg shoppa i brogatene i Stavanger, eg tråla kjøpesenter i Bergen, eg raida IKEA både i Bergen og Stavanger og har brukt siste veka på å montera IKEA-saker. Til og med på Notodden, der folk lå strødd rundt på plenar og naut sol og god musikk, kor var eg? Joda, eg var i butikkane. E det mulig? Heilt klart, godt utvalg særlig innen interiør og skilt gjorde susen.
Og i Årdal? E det mulig å shoppa der? Å, ja da. Det viser seg nemlig at i Årdal og nabobygda Lærdal finnes det minst 4 butikkar som selge kule klær i mine størrelsar. Jada. Eg veit ka eg sa. Skulle jo ikkje kjøpa klær no, det er jo bare tull siden de fort blir for store. Men eg vil jo væra fiiin, då. Og det er ikkje så fint med klær som slenge og gjør at en ser større ut enn det en allerede er. Det e jo klart. Så då kom eg heim med masse nye klær i kofferten, klær som passa akkurat:-)
Dessuten så går denna vektnedgangen min mye seinare enn eg hadde trudd i utgangspunktet, så derfor varer klesstørrelsane noe lenger enn forventa.
Så det så:-).
No er det altså 3 måneder siden operasjonen, og eg har tatt av 22 kilo. Det går sakte, jevnt og trutt. Og eg er i storform. Så då er det bare velstand. Men eg må jobba med den der shopping - lasten min, altså. Detta går ikkje i det lange løp med mindre eg vinne i Lotto. Så då er det vel på tida å jakta etter en ny last, då? Siden summen av lastene e konstant, meine eg:-)
