Baking, besøk og movie-night:-)

For tida har eg og Leander husgjest:-) Maren, niesa mi, har flytta inn for noen dagar og det er storveis. Både eg og Leander e kjempefornøyd med det:-) Vi har kost oss masse heile dagen. I forbindelse med at mitt kjære søskenbarn, Astrid, skulle komma på kaffi fant vi ut at vi skulle baka kaka. Smash-kaka, faktisk;-) Vi fant oppskriften på en spennande matblogg her inne, Kokeboka mi. (Etter tips fra Beates lille verden:-)

Den ser litt smasha ut ja, men var ifølge gjestene skikkelig god:-)

Eg hoppa over den, og tok meg en Smoothie i stedet. Det er jammen rart med denna matlagingslysten eg har fått for tida, for rett skal væra rett, eg har ikkje vært noe særlig kokk før. Men no for tida er det skikkelig kjekt. Søstra mi påstår at eg har en sadistisk trang til å laga god, kaloririk mat til andre for så å se på at de spiser den mens eg ikkje rører noe:-) Hahaha, det e kanskje noe i det - ikkje veit eg. Moro e det jaffal. Og det kommer jo til gode for de som stikker innom:-D




Og snille Astrid hadde med seg gaver. Råååsa - just the way I like it:-)

I kveld e det pizza og movie-night. Nevøen min, Stian, e komt - og han og Maren står for kokkeleringa. Eg har no ikkje noe imot det heller, eg:-) Her e de, Krenkens svar på Jamie Oliver og Nigella Lawson:

Pizzaen blei kjempegod, og no e det filmtid. Eg gjorde et forsøk på å få gjennom ein av mine favorittfilmar; Some like it hot (1959). Prøve å utsetta tenåringane for litt vintage komedie. Men det var ikkje min tur å velga denna gang, visstnok. Så i kveld blei det Tilbake til fremtiden (1985). Den e jo herlig, den og;-) Men neste gang, då e det min tur å velga altså. Og då blir det Jack Lemmon, Tony Curtis og Marilyn Monroe. Uten tvil:-)

I slag, i krympemodus og i fokus

Jammen har det gått ei stund siden forrige blogginnlegg, og siden det faktisk e komt etterlysningar må eg jo ta meg tida til å tasta noen ord:-)

Med meg går det fiiiint:-) Formen e mye bedre enn sist du veit. Har begynt med proteindrikken min igjen, og det hjalp. Og endå kjekkare - ser ut som om dette med vekta har løsna litt igjen no. Vekta viser minus 15 kilo, og det er jo herlig. No er eg godt i gang, sjøl om det nok vil ta lenger tid enn eg hadde forestilt meg.

Og så er det jo utrulig kjekt med målene, då! De av dåkke som er erfarne slankarar, veit kor viktig det er å ta mål. For uinvidde kan eg si at detta, som nok er sjølforklarande, betyr å ta et målbånd og måla omkretsen på ulike plassar nedover kroppen. Eg pleier å måla hals, overarm, brystparti, livvidde, hofter, rompo, kneet og ankelen. Jaja, mensann! Og grunnen til at dette er viktig når en er i en slankeprosess er at kroppen i periodar holder igjen på kiloane, mens en samtidig krympe på målene. No har eg ingen fysiologisk forklaring på dette, eg bare konstanterer at sånn er det. Så fordi om kiloane står i ro, så kan en se at målene går ned - ergo: motivasjonen holder seg oppe:-)

Så derfor tok eg alle målene mine før operasjonen, og kan lykkelig konstantera at her e krympinga i gang! No har eg ikkje tenkt å ramsa opp målene mine (det e no måte på utlevering), men eg kan eksempelvis nevna at eg hittil har gått ned 2,5 cm rundt ankelen. Vanvittig kult, spør du meg:-) Så husk det, hvis du har tenkt å starta en vektnedgangsprosess - ta målene dine. Det e en viktig motivasjonsfaktor underveis:-)

Ellers er eg no inne i mi siste sjukemeldingsuka, og er neste uka klar for jobb igjen. Det gleder eg meg til. Blir spennande å prøva seg i den virkelige verden igjen. Det blir et par ukers prøvetid, og så er det ferie.

Ligge an til Krenken-ferie i år. Har brukt feriepengane på nødvendig forefallande arbeid på huset, så det blir ikkje noen langturar. Men til neste år! Då blir det ferieferie! Då vil eg ut å fly! Eg glede meg til å skli nedi et flysete uten at det er trangt og uten å føla at en klistre seg innpå passasjeren i nabosetet.

Jepp. Detta e et av fleire delmål eg har i mitt nya liv. Ting som normalvektige ikkje tenker over, men som for meg er noe eg tenker mye på. Det er utrulig mye vanar og tankar en legger seg til når en er overvektig, og dette er ting eg må konfronera meg sjøl med ein etter ein. Bare på den måten kan eg endra adferden som har ført meg dit eg er i dag. Eller det vil si, der eg var for noen uker siden. For no er eg jo begynt å kryyyympa:-)

Hahaha, eg trur eg må ha en skikkelig krympefest om et års tid! Det hadde vært kjekt:-)




Kilde: http://garfield.nfshost.com/



Slapp, susen og Sopranos

Okai. Det kan se ut som at kroppen no er begynt å reagera på det lave kalori-inntaket eg har hatt dissa ukene. Eg begynte på fast føde for ei uka siden, men er no slappare enn noen gang før.

Det er nok kroppen som har forstått at detta nye kostholdet e komt for å bli, og underernæringa er et faktum. Eg e skikkelig bortreist for tida. Glømme det mesta, er distré (ja, meir enn normalt) og blir sliten av ingenting. Og så er eg forferdelig klomsete. Rive ned, miste i golvet og snufle i vei:-) Skulle laga pizza til Leander i dag, og klarte å tømma et heilt glass med hvitløk-krydder oppi fyllet. Stakkars gutt, han blir nok åleina på skulen i måro:-)

Det e nok en fase detta og, inntil kroppen har vent seg til det nye lave energi-inntaket. Men det passer utrulig dårlig no (som det sikkert alltid ville gjort). Har ei krevande helg foran meg, og veit ikkje kor eg skal henta energien fra. Aiaiai. Eg prøve å starta med protein-drikkar igjen i dag, og håper det hjelper. Så får vi se.

Ellers tilbringe eg mye av dagane sammen med Tony Soprano. Og Silvio, Paulie, Furio og resten av gjengen. Det e ganske fin tidtrøyte det. Kjenne eg blir litt småaggressiv av å se på de, så eg må ta noen pausar innimellom:-) Eg elske mafia-filmar, alt som har med Italia å gjøra samt gode seriar. Så Sopranos ekje det versta eg kan gjøra når eg ikkje e i stand til å gjøra så mye anna:-)

No burde eg ha tatt en runde med vaskekosten..... Fuhgeddaboudit!!
Tar nett en tur inn i senga, og ser en ny episode med gutta fra New Jersey.
Bada Bing, Bada Boom:-)

Peonar, mat og bloggtips

Eg elske peonar. Det e de finaste blomstrane eg veit. Sist veka fikk eg kjempekoselig besøk av Linda, og ho hadde med seg nettopp peonar.De lyser opp heile kjøkkenet mitt, og eg blir så glad hver gang eg ser de.

På fredag begynte eg med vanlig mat. Det var herlig:-) Eg må fremdeles væra forsiktig med noen typar mat som kan "hekta seg opp" i systemet (biff, pasta og alt som har skarpe kantar) men det er ikkje noe problem:-) Er så mye anna å velga i, og eg skal si deg det at når en har levd uten vanlig mat i noen uker så setter en virkelig pris på mange typar mat en før ikkje har brydd seg så mye om. Jaffal gjør eg det:-) Og så får eg jo ganske klar respons no, på om det eg putter i meg er bra for meg eller ikkje. Det er litt kjekt. Forstå meg rett, eg tåler tilsynelatande all slags mat. Men det er ikkje all mat som gir meg lika mye, nei. Før la eg nok ikkje merke til sånt, men no merker eg fort hvis ikkje det er nok næring i det eg får i meg. Og dette er en type lærdom eg så absolutt trenger. Så det er eg veldig fornøyd med:-)

Som  et eksempel kan dåkke se detta bildet her som vi tok på et kurs eg var sist uka:




P.S. Det kvita e fiskepudding:-)


Muffinsen til høyre har samme kalori-innhold som fatet med mat + glasset med skummamelk. Og eg skal væra så ærlig og si at før hadde ikkje detta vært noe opplagt valg for meg. Men no er eg ikkje i tvil; eg går for fatet. Sjøl om det då inneholder fleire måltid for meg no for tida:-) Grunnen til at dette no er så enkelt et valg, er at kroppen gir meg så klare beskjedar om ka som er det rette valget.

En slankeoperasjon er bare et verktøy, for om et par år er det fullt mulig å legga på seg igjen det en har tatt av hvis ikkje en har endra tankebanane underveis. Og det er det eg jobber med no, og det eg skal jobba med resten av livet. Det er en del av meg, og sånn er det:-)

Meir peonar, sa du? Å, jada:

  

Nyydelig:-)

Sånn på tampen tenkte eg å gi dåkke noen bloggtips:-) Linda, peon-damo du veit, har en kjempekoselig blogg om interiør og hverdagsliv. Den heiter Hjertehuset :-) Sjekk den ut, den e kjempefin!

Ein anna blogg eg e hekta på, er Odda hjelper Mwanza, Tanzania . Her får du følga Håkon, en frivillig ildsjel som akkurat no befinner seg i Afrika for å starta en Internett-kafé:-)

Kos deg!